Forsvarsskolen
,
»
Hvor mye fokus har vi på å utvikle de ferdighetene og kvalitetene mentalt, fysisk, teknisk, taktisk og relasjonelt som vi trenger for å lykkes i denne delen av spillet?
I Forsvarsskolen får du en grundig metodisk innføring i hva slags elementer forsvarsspill i håndball er bygget opp av og hvordan du kan jobbe for å utvikle de ulike momentene.
Svaret på disse spørsmålene og mange flere får du i de ulike kapitlene av Forsvarsskolen.
Lykke til!
I dette kapittelet etablerer vi de rammene som vi legger til grunn for Forsvarsskolen.
I vår forståelse av forsvarsspillet deler vi hver situasjon opp i fire faser:
I hver fase finnes det noen fysisk-tekniske særtrekk, og noe teknisk-taktiske særtrekk.
Det du finner i tabellen er grunnlaget for det stoffet du finner i de neste kapitlene:
Om tabellen nedenforDet kan kanskje virke litt rart å skille mellom «det som skjer i situasjonen» og «det som skjer når vi er i duell (nærkamp) med angrepsspilleren. Duellen er jo selvfølgelig en del av situasjonen!
Vi synes imidlertid at duellspillet en mot en er en så viktig del av forsvarsspillet, og har noen særpreg ved seg, at vi velger å ha det som en egen del.
| Beskrivelse | Fysisk-teknisk | Teknisk-taktisk |
|---|---|---|
|
|
|
| Beskrivelse | Fysisk-teknisk | Teknisk-taktisk |
|---|---|---|
|
|
|
| Beskrivelse | Fysisk-teknisk | Teknisk-taktisk |
|---|---|---|
|
|
|
| Beskrivelse | Fysisk-teknisk | Teknisk-taktisk |
|---|---|---|
|
|
|
I dette kapittelet vil du få en forståelse av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å utvikle de ferdighetene vi så vil beskrive i kapittel 3.
Hva er de grunnleggende mentale og fysiske arbeidskravene for forsvarsspill i håndball?
Det har vært sagt at forsvarsspill er «90% innsats og 10% ferdighet».
I Forsvarsskolen vil vi nok argumentere for at ferdighetsdelen av det å spille forsvar er viktigere enn som så, men poenget om at innstillingen til det å spille forsvar er viktig er likevel verdt å ta med seg. Legg imidlertid merke til at vi bruker begrepet spille forsvar. Forsvarsspill er ferdighet på samme måte som angrepsspill er og stiller krav til teknisk register, taktisk forståelse og fysiske kapasitet. Å ha en grunnleggende forståelse for dette kan vi se på som en sentral forutsetning for å bli en god forsvarsspiller.
Den grunnleggende ideen bak alt forsvarsspill må være at vi vil vinne ballen. Den ønskede innstillingen til det å spille forsvar må derfor være å inneha et brennende ønske om å få tak i ballen, helst så raskt som mulig.
Et klassisk utsagn som viser seg som sant gang på gang er at «angrep vinner kamper, forsvar vinner mesterskap». Likevel har de færreste trenere eller spillere forsvarskvaliteter som førsteprioritet. Et godt sted å starte for å forbedre forsvarsspillet er antagelig å heve statusen, og se på forsvarsspill som viktig.
Mentalt sett må det være en æressak å kunne spille forsvar. Videre er det ingen tvil om at forsvar er en del av spillet hvor det å være «på», kunne jobbe med høy frekvens og ha god arbeidskapasitet er viktige parametere for å lykkes. Det å ha evnen til å jobbe med høy intensitet helt til laget har erobret ballen igjen er gjerne et kjennetegn på godt forsvarsspill. Vilje og motivasjon er således elementer som er verdt å fokusere på for å utvikle gode forsvarsspillere.
Motivasjon er en forutsetning for å ha den drivkraften som trengs for å jobbe hardt i hverdagen for å utvikle seg som forsvarsspiller. Motivasjon skaper også den lysten man har til å spille forsvar i de konkrete kampsituasjonene. Vi mennesker er skrudd sammen slik at det vi brenner for, det vi har veldig lyst til å beherske, lykkes med - det blir vi ofte bra til. En god forvarsspiller «byr på seg selv» og er opptatt av hva han/hun kan bidra med
Forsvarsspill handler også mye om konsentrasjon og fokus. God konsentrasjonsevne i forsvarsspillet gjør at man blir flinkere til å lese spillet og oppfatte hva motstanderen ønsker å gjøre eller hvor farene kan oppstå. Det å ha evnen til å være tilstede «her og nå» i den enkelte situasjon, helt til laget har erobret ballen, er viktig å utvikle.
Videre er det en sentral forutsetning at du har en evne til å ta inn og behandle informasjon. Å være på rett sted til rett tid og utføre rett aksjon krever at du oppfatter hva som skjer, eller helst hva som er i ferd med å skje. Samt at du hurtig prosesserer informasjonen og handler hensiktsmessig. Gjennom bevisst arbeid på trening og før, under og etter kamp, kan du utvikle denne kognitive kapasiteten slik at du filtrerer informasjonen på en stadig bedre måte.
En god forsvarsspiller behøver også selvtillit. Trygghet på egne ferdigheter og troen på at man er i stand til å vinne «sine kamper i kampen» er viktige kvaliteter i en god forsvarsspiller. En sunn dose selvtillit kan også bidra til at man fremstår med et kroppsspråk og en utstråling som viser for omverdenen, motspillere, medspillere og publikum at dette er en spiller som er motivert for forsvarsspillet. Selvtillit bygges gjennom mestring i trening og kamp, at vi får ting til. Det er viktig å forstå at det vi ønsker å få til i kamp trenger vi å lykkes med ofte på trening.
For å utvikle seg som forsvarsspiller vil det være nyttig å jobbe med visualisering. Gjennom å skape seg bilder av hvordan du ønsker å opptre, hvordan du løser ulike situasjoner etc vil du forsterke ferdighetene dine og øke mulighetene for å gjenskape et nivå. Dette kan også være en god måte å forberede seg til kamp på, ved at du jobber med å se for deg hva som kommer til å skje, hva du kan forvente og hvordan du skal løse utfordringene du møter.
Etterhvert som man blir eldre og kommer på et høyere nivå handler det om å utvikle gode rutiner for forberedelser til trening og kamp. Gjennom det finner man sitt riktige modus for å prestere. Hvor må du «være» for å spille godt forsvar? Hva er ditt riktige spenningsnivå? Hvor mye aggressivitet trenger du, uten at det blir for mye? Hva gir deg den selvtilliten og tryggheten du behøver? Hvilke tanker og følelser hjelper deg til å få fokuset «her og nå»? Og hvordan kan du gjenskape disse tingene når du ønsker det?
For å bli god til å gjenskape et høyt nivå kan du for eksempel jobbe med «triggere» som en del av dine mentale rutiner før trening og kamp. En trigger er en påminnelse til deg selv som hjelper deg til å komme i rett modus og som har til hensikt å aktivere positive følelser og raskt sette i gang de tankene og følelsene som du trenger for å være «den du ønsker å være». En trigger kan for eksempel være et ord, en setning eller et bilde du ser på eller lignende. Eller det kan være et dyr som du assosierer med de egenskapene du ønsker å få frem. Det er ingenting som er rett eller galt når det kommer til å utvikle mentale rutiner. Det handler om å finne det som fungerer for den enkelte.
Forsvarsspill stiller, som alle andre deler av håndballspillet, krav til fysisk kapasitet. En 100% presis definisjon av de fysiske kravene er ikke mulig, eller ønskelig, å formulere. Kravene vil variere utifra hvilket nivå det er snakk om, samt faktorer som spillestil og formasjon. Likevel kan vi, ved å analysere spillet og de utfordringene som spillesituasjonene stiller oss ovenfor, komme langt på vei mot å få en forståelse for hvilke fysiske faktorer som er viktige for forsvarsspill i håndball. En slik forståelse må ta utgangspunkt i de ferdighetene vi har definert at vi benytter oss av i forsvar og kjennetegn ved de situasjonene som går igjen.
Når vi diskuterer arbeidskrav må vi også se på den enkelte spillers individuelle forutsetninger. Som i andre faser av spillet kan ulike spillere løse samme oppgave på forskjellige måter, basert på deres styrker og svakheter. For eksempel vil en stor spiller med lange armer kunne løse en del situasjoner med sin rekkevidde, mens en lavere spiller fint kan løse de samme situasjonene, men da gjerne basert på et hurtig fotarbeid.
Som et utgangspunkt kan vi si at håndballfysikken må imøtekomme blant annet følgende utfordringer når det er snakk om forsvarsspill:
Arbeidskravene knyttet til forflytning, og retningsforandring, kan konkretiseres på følgende måte:
Arbeidskravene knyttet til duellspill kan konkretiseres på følgende måte:
Arbeidskravene knyttet til blokkering og snapp kan konkretiseres på følgende måte:
Generelt har vi alle de nevnte typer situasjoner også behov for en sterk kjerne. Kjernemuskulatur binder sammen bein og overkropp og vil være en forutsetning for hensiktsmessig teknikk. Særlig i alle typer forflytning vil sterk eller svak kjernemuskulatur ha en konsekvens.
I tillegg til de konkrete kravene vi så langt har beskrevet vil en avgjørende faktor for ferdighet i forsvar være å ha tilstrekkelig arbeidskapasitet til å holde ønsket intensitet over tid. Igjen vil det konkrete kravet variere utifra nivå, og også være knyttet til spillestil, formasjon, rolle etc. Generelt kan vi si at arbeidsperiodene som forsvarsspiller ofte vil ha en varighet på 10-30 sekunder hvor det vil være ønskelig å ha høy beredskap. Denne beredskapen består av å holde høy konsentrasjon (registrere hva som skjer, eller aller helst hva som er i ferd med å skje) og ønsket frekvens i forflytningen i forkant (være på rett sted så ofte som mulig), og, når situasjonen tilsier det, gjøre aksjoner med kloke taktiske valg, god teknisk kvalitet og tilstrekkelig kraft. Denne arbeidskapasiteten består av en fysisk grunnkomponent (kondisjon), men fremfor alt av en spesifikk utholdenhet knyttet til evnen til å repetere håndballaksjonene med ønsket kvalitet over tilstrekkelig lang tid med relativt korte pauser mellom.
I trening av den spesifikke håndballfysikken er det viktige å understreke at håndballspillet per definisjon består av stadig nye situasjoner, og at ingen situasjon vil være helt lik den forrige. Flyt og rytme er sentrale begrep i håndballspillet, og hensiktsmessig teknikk og gode taktiske ferdigheter handler om å ha en evne til å finne og velge funksjonelle arbeidsveier og bevegelser. Det betyr at vi på et tidspunkt i utviklingen av ønsket kapasitet også bør søke å inkludere variasjoner som ligner det vil møte i en spillesituasjon. For eksempel bør vi i utvikling av forflytningsfysikk ikke låse oss i kun styrte / låste mønstre, men også introdusere tilfeldige / varierte arbeidsoppgaver.
Når vi arbeider med forhåndsbestemte bevegelser jobber vi med å utvikle en forutsetning for den ferdige håndballferdigheten. Det kan være for eksempel motorisk innlæring i form av styrte forflytningsmønstre (f.eks. ved bruk av stigeøvelser), det kan være utvikling av styrke gjennom vekttrening eller det kan være utvikling av løpskapasitet gjennom et intervallprogram. Når vi arbeider i øvelser som har et mer åpent preg, hvor utøveren også må velge arbeidsveier, bevegelser og løsninger ut i fra situasjon kan vi si at vi driver med funksjonell trening.
Overgangen mellom det å trene for å utvikle forutsetningene og det å trene funksjonelt for håndballspillet vil være glidende. Og begge dimensjoner har en naturlig og viktig plass i treningsopplegget. For både trener og utøver vil det imidlertid være bra å ha en bevissthet rundt hva man bruker ulike typer trening til. Hvorfor gjør vi den og den øvelsen? Og videre sørge for at det finnes en variasjon i treningen som ivaretar de ulike behovene.
I dette kapittelet definerer de ulike ferdighetene vi trenger når vi spiller forsvar. Du vil finne beskrivelser av hva vi mener er hensiktsmessig utførelse av de forskjellige ferdighetene, og tips til viktige fokusområder. I tillegg er hvert område illustrert med videoklipp som viser den aktuelle ferdigheten utført i en kampsituasjon på topp internasjonalt nivå.
Om terminologi og begreperVanligvis i terminologien vår skiller vi mellom teknikk og taktikk. Teknikk handler om utførelse, mens taktikk handler om valget som ligger til grunn for den bevegelsen man utfører.
I Forsvarsskolen har vi imidlertid valgt å bruke begrepet teknisk-taktiske ferdigheter. Mange av aksjonene vi ønsker å beskrive inneholder opplagt elementer av både teknikk og taktikk. Hvor det ene slutter og det andre begynner vil i mange tilfeller være en diskusjonssak og avhenge av øynene som ser.
For praktiske formål anser vi det ikke som viktig å ha et tydelig skille mellom hva som er teknikk og hva som er individuell taktikk når vi snakker om forsvarsspill.
Det vi mener når vi snakker om tekniske-taktiske ferdigheter er den verktøykassen som vi ønsker at spillerne våre skal ha med seg i sitt forsvarsspill. De 10 ferdighetene vi beskriver er en sammenfatning av de individuelle aksjonene som skjer i forsvarsspill i håndball.
I mange situasjoner vil du se at det er en kombinasjon av flere ferdigheter involvert.
Les merHva er en god beredsskapsstilling?
Viktige moment når du er i beredskap:
Forflytning er en essensiell del av alt forsvarsspill. Å kunne forflytte seg med hensiktsmessig teknikk er grunnlaget for å beherske de ulike teknisk-taktiske aksjonene i forsvarsspillet.
Vi deler begrepet forflytning opp i fire ulike faser:
Det er viktig å kunne forflytte seg med god balanse og kontroll i alle fire retninger; Fremover, bakover, til venstre og til høyre.
I kortere forflytning til venstre eller høyre (det vil si opp til avstander på 3-4 meter) vil det i de fleste tilfeller være hensiktsmessig å forflytte seg sidelengs, holde kroppen i beredsskapsstilling og unngå å krysse beina.
I noen situasjoner, særlig når avstanden er mer enn 3 meter, vil det likevel være hensiktsmessig å sprinte for å komme i posisjon (beredskap 👉sprint 👉beredskap).
I situasjoner en mot en er følgende momenter vesentlige:
Vi bruker begrepet «snappe» om forsvarsaksjoner der vi vinner ballen uten at motstanderen kommer til avslutning eller må gi fra seg ballen etter regelfeil (skritt, brøyt, dobbelstuss, tramp, feil sperre, innkast, passivt spill).
Vi skiller mellom å snappe en pasning, snappe et innspill og snappe en stuss.
Når forsvarsspiller bryter ballbanen mellom to bakspillere eller mellom en bakspiller og en kantspiller.
Viktige momenter:
Når forsvarsspiller vinner ballen i et innspillsforsøk.
Viktige momenter:
Når forsvarsspiller «stjeler» ballen fra motspiller som stusser.
Viktige momenter:
Et forsøk på å snappe vil i mange situasjoner føre til at forsvarsspiller når ballen og/eller forstyrrer angrepsspiller så mye at mottak etc. blir vanskelig, men uten at forsvarsspilleren lykkes med å vinne kontroll over ballen. I slike situasjoner vil forsøket på å snappe gjerne gi de andre forsvarsspillerne mulighet til å plukke opp ballen. F.eks: Forsvarsspiller forsøker å snappe ballen i stuss, men «slår vekk» ballen i stedet for å erobre den. En annen forsvarsspiller kan da kanskje klare å plukke opp ballen.
Å blokkere er en forsvarsaksjon der vi stopper et skudd mot mål. Vi kan blokkere fra gulvet og i luften. Vi kan blokkere alene, eller sammen med en annen forsvarsspiller.
Vi skiller mellom en offensiv blokk, der forsvarsspilleren har en bevegelse fremover mot skytter når man blokkerer, og en defensiv blokk, der forsvarsspiller står nærmere 6 m (og kanskje til og med hopper bakover) når man blokkerer.
En defensiv blokk vil typisk være aktuelt i situasjoner man kommer inn som «andreforsvarer». Angrepsspiller går forbi en forsvarsspiller og skyter. «Neste» forsvarsspiller kommer inn i situasjonen og forsøker å hjelpe målvakten med et blokkpress.
En blokkeringsaksjon kan ha som mål å hindre ballen i å komme mot mål, men det kan også være en del av et taktisk samarbeid med målvakt. I slike tilfeller har blokkeringen gjerne til hensikt å dekke den ene siden av målet og dermed gjøre arbeidsbetingelsene for målvakten bedre.
Viktige momenter:
Når en forsvarsaksjon har til hensikt å lukke et rom for angrepsspiller definerer vi det som å stenge.
Når en forsvarsspiller lykkes med å stenge betyr det at forsvarsspilleren erobrer rommet først og dermed tvinger angrepsspilleren til å ta en lengre arbeidsvei, spille ballen videre etc.
En forsvarsspiller kan stenge et rom både for angrepsspiller med ball og for angrepsspiller uten ball. En forsvarsspiller kan stenge et rom som finnes mellom to spillere der angrepsspiller ser muligheter til å gå på gjennombrudd. Med en slik forsvarsaksjon kan forsvarsspilleren enten fremprovosere en angrepsfeil, eller tvinge angrepsspiller til å spille ballen videre.
En forsvarsspiller kan også med sin plassering f.eks. stenge et rom langs 6 m som linjespiller ønsker å bevege seg i. På denne måten kan forsvarsspilleren hindre / forsinke linjespilleren i å plassere seg i et farlig område, ødelegge timing mellom linjespiller og bakspiller (eller kantspiller) eller tvinge linjespiller til å ta en lenger arbeidsvei for å komme i ønsket posisjon.
Viktige momenter:
En forsvarsaksjon som har til hensikt å forebygge en potensielt vanskelig situasjon kaller vi å sikre.
En sikringsaksjon er når en forsvarsspiller tar en posisjon der man tydelig «viser» til angrepsspilleren at man er klar til å hjelpe, at i denne sektoren er det kompakt, at man har kontroll på linjespiller eller lignende.
Å sikre skiller seg fra å hjelpe ved at det er en proaktiv aksjon som har til hensikt å hindre en vanskelig situasjon i å oppstå, i motsetning til å løse en vanskelig situasjon som allerede har oppstått. Når vi sikrer gir vi medspilleren vår bedre arbeidsvilkår, men uten å miste kontroll på «egen spiller» / hovedoppgaven i forsvar.
Å sikre handler mye om det visuelle. Hva lar vi angrepsspilleren se? Ved klok posisjonering kan vi gjøre det mindre fristende å angripe der vi ikke ønsker å bli angrepet, samtidig som vi gir oss selv gode arbeidsbetingelser for også å finne rett posisjonering i «neste situasjon».
Vi bruker begrepet finte om taktiske forsvarsaksjoner der du forsøker å få angrepsspilleren til å tro at du kommer til å gjøre noe annet enn det du gjør. Du viser en aksjon - og gjør noe annet.
For eksempel:
Å presse er taktiske forsvarsaksjoner som har til hensikt å forstyrre en angrepsspiller, hindre ballmottak, ødelegge rytme og timing, styre hvilken retning angrepsspilleren kan bevege seg i og lignende.
Vi kan presse både spillere som har ball og spillere som ikke har ball.
Å sone (f.eks. en kantspiller slik at denne ikke får ballen) eller å flippe med toerne er eksempler på pressaksjoner.
En forsvarsaksjon hvor vi søker fysisk kontakt med angrepsspilleren definerer vi som å takle.
En takling har til hensikt å forhindre f.eks. gjennombrudd, skudd, gode pasninger, mottak etc.
En god takling vil ofte føre til et frikast. Men ikke nødvendigvis. Det vil i mange tilfeller være vel så ønskelig for forsvaret at taklingen fører til et dårligere valg, svakere kvalitet i pasningen videre og lignende, og dermed gir mulighet for ballerobring i neste situasjon.
Den fysiske kontakten i duellspillet brukes mot angrepsspillere med og uten ball. I dagligtalen bruker vi likevel som oftest begrepet takling om en forsvarsaksjon mot spiller med ball.
Viktige momenter i duellspill:
Vi bruker begrepet å hjelpe om forsvarsaksjoner der en forsvarsspiller forlater sin primæroppgave for å bistå en medspiller som er i en vanskelig situasjon. Et typisk eksempel er når en forsvarsspiller er i ferd med å tape en duell en mot en, og en annen forsvarsspiller kommer til for å takle.
I situasjoner hvor vi hjelper er det viktig å lese spillet godt, oppfatte situasjoner og kjenne sine medspillere.
Når hjelper du? Og hvor mye må du hjelpe?
Vi skiller mellom situasjoner hvor vi gjør arbeidsbetingelsene for medspilleren bedre ved å sikre, men beholder hovedfokuset på «vår egen» spiller / primæroppgave, og situasjoner hvor vi velger å gå aktivt inn og hjelpe i situasjonen og blir to forsvarsspillere mot en angrepsspiller.
Viktige moment når vi hjelper:
I dette kapittelet fordyper vi oss i den delen av forsvarsspill som handler om valg og vurderinger. I kapitel 3 definerte vi hvilke individuelle ferdigheter vi kan ha som forsvarsspillerne. Vi skal nå se på de taktiske utfordringene vi blir stilt ovenfor. Vi vil ta for oss situasjoner og problemstillinger som oppstår i alle håndballkamper og på de fleste nivåer.
Når vi prater om taktikk i denne sammenheng så handler det lite om den kollektive delen av spillet, hvilket system og taktiske løsninger vi arbeider med, men heller om de valgene den enkelte spiller må ta.
Det må understrekes at det sjelden er en fasit i håndball. Alle situasjoner kan løses på ulike måter og svaret på om noe er «rett» eller «feil» er det kun håndballkampen selv som gir. Det vi forsøker å gjøre i dette kapittelet er å reise en del sentrale utfordringer og gi noen råd når det gjelder tilnærming og tenking.
Hvor tillater du din motspiller å få ballen?
Førsteprioritet er alltid ballen!
Ditt valg av aksjon vil alltid være ut i fra forutsetninger og repertoar. Håndball er et spill der det er mulig å lykkes på ulike måter, og det handler ofte om å klare og utnytte sine sterke sider og skjule sine svakheter.
I forsvarsspill kan dette for eksempel bety at en lang spiller med stor rekkevidde kan og bør spille annerledes enn en mindre spiller med kjappe føtter. Begge kan løse samme oppgave i et forsvar, begge kan håndtere de samme situasjonene - men strategien for å lykkes, aksjonene de velger, vil ofte være forskjellige.
En god forsvarsspiller oppfatter hva som er i ferd med å skje. En virkelig god forsvarsspiller tar initiativ og bestemmer hva som skal skje (hva motspilleren får lov å gjøre).
En måte å forstå det på kan være å si at vi noen ganger reagerer på det angrepsspilleren gjør. Andre ganger agerer vi i forkant av det vi oppfatter at angrepsspilleren kommer til å gjøre (har tenkt å gjøre). Og innimellom klarer vi å fremprovosere den handlingen vi ønsker at skal skje.
En nøkkel for effektivt forsvarsspill er å raskt oppfatte hvilken type situasjon vi er i. Eller aller helst: Hvilke type situasjon er vi i ferd med å komme i.
Som et utgangspunkt kan vi skille mellom tre grunnleggende typer av situasjoner: Er vi like mange forsvarsspillere som angrepsspillere? Eller er det ubalanse fordel enten angrep eller forsvar?
Like mange:
Undertall:
Overtall:
I tillegg til de tre grunnleggende situasjonstypene kan vi også tenke oss situasjoner hvor vi «kombinerer» overtall og undertall. Dette kan være taktiske valg der en forsvarsspiller forlater «sin» sone / spiller (og dermed etterlater et potensielt undertall) for å bli en ekstra forsvarsspiller (og dermed overtall) i en annen sone / mot en annen angrepsspiller.
Slikt forsvarsspill, der vi gjør aksjoner mot angrepsspiller som ikke «naturlig er vår egen» kan være en effektiv måte å skape uforutsigbarhet for angrepsspillerne.
Å være i stand til å vinne duellen en mot en er kanskje den mest grunnleggende utfordringen vi stilles ovenfor som forsvarsspillere. Det fysiske og tekniske er selvsagt viktige dimensjoner for å vinne «kampen i kampen», men også det taktiske spiller en stor rolle.
Kan du lære deg å raskt ta inn den rette informasjonen og så gjøre hensiktsmessige valg ut i fra det så har du gode muligheter til å vinne veldig mange dueller. Også mot spillere som på papiret kanskje er større, sterkere eller raskere enn det du selv er.
Vurderinger i duellspill en mot en:
Ut i fra hvordan du vurderer situasjonen så velger du den aksjonen du mener er best ...
For eksempel: Takle / gå i nærkamp, finte, snappe, stenge, presse.
Problematikk rundt linjespiller er en sentral utfordring i veldig mange håndballkamper. Som i alle type situasjoner finnes det mange ulike måter å løse dette på som forsvarsspillere. Her er noen forslag til teknisk-taktiske aksjoner som kan være gode å ha med seg i verktøykassen.
Håndball er et lagspill og de relasjonelle ferdighetene er avgjørende for å lykkes. Så også i forsvarsfasene.
Særlig er det viktig at to og to forsvarsspillere som spiller i nærheten av hverandre, og ofte vil være involvert i de samme situasjonene, har et godt samarbeid. På samme måte som vi ønsker gode relasjoner mellom for eksempel en bakspiller og en kantspiller ønsker vi at forsvarsspillerne skal være i stand til å gjøre hverandre gode, utnytte hverandres styrker og skjule hverandres svakheter.
Relasjonelle ferdigheter i forsvar handler om blant annet følgende dimensjoner:
En nøkkel for å utvikle gode relasjoner er at det er aktiv kommunikasjon mellom spillerne. Både i treningssituasjon, og selvfølgelig i kampsituasjon. Kommunikasjonen kan og må være både verbal og nonverbal. Nonverbal kommunikasjon vil si de signalene man gir til hverandre gjennom kroppsspråk og fysiske handlinger. Over tid vil man kunne utvikle samhandlingen slik at den ene intuitivt forstår hva den andre «sier» / formidler gjennom en bestemt aksjon.
Forsvarsspill foregår i 360 grader. Det må reflekteres i treningsarbeidet, valg av øvelser og fokusområder.
Å være en 360 graders forsvarsspiller betyr å ha oversikt på det som skjer foran meg, å registrere hva som skjer bak meg, og samtidig vite hva som skjer til høyre og venstre for meg.
Det som skjer bak meg vil ha betydning for hvordan jeg håndterer det som skjer foran meg, og omvendt. For eksempel: Skjer det ingenting bak meg er det mindre risiko å gå lenger frem.
Og ikke minst: Ikke være «redd» for å ha rom bak deg, eller på side av deg, som du må forsvare.
Fokuset i Forsvarsskolen er de individuelle forsvarsferdighetene. Vi ønsker å løfte frem budskapet om at forsvarsspill er ferdighet - på samme måte som angrepsspill. Forsvarsspillet består av individuelle tekniske og taktiske ferdigheter som må beherskes og utvikles, og som så kan settes sammen i ulike kollektive systemer. Med dette utgangspunktet er det naturlig at du har funnet lite stoff om formasjoner og lagstaktikk i Forsvarsskolen. Likevel ønsker vi til slutt i den teoretiske delen av Forsvarsskolen å komme med noen betraktninger om forsvarsspill på lagsnivå. Ulike formasjoner vil nemlig skape ulike situasjoner og utfordringer, og dermed kunne fungere som gode øvingsrammer for utvikling av ulike ferdigheter.
I den moderne håndballen snakker vi mer og mer om «flerposisjonsspillere». Vi mener at dette er et godt begrep også når det gjelder forsvarsspill. Særlig i ungdomshåndballen, der hovedfokuset er spillerutvikling, er det viktig at den enkelte spiller ikke blir låst på en posisjon eller en type rolle i forsvarsspillet. Tvert i mot, det er utviklende om spillerne får prøve forskjellige posisjoner og roller, møter ulike typer utfordringer, tester varierte taktiske løsninger og ikke nødvendigvis spiller ved siden av de samme spillerne hver gang.
I norsk håndball har vi sterke tradisjoner for å spille 6:0. Begge våre seniorlandslag har oppnådd veldig gode resultater med utgangspunkt i denne formasjonen. Vi ser også at de fleste klubblag på elitenivå benytter 6:0 som sitt foretrukne forsvarsspill.
Denne tradisjonen skal vi være stolte over og bygge videre på. Norsk håndball skal fortsette å være gode på det vi er gode på! Likevel vil vi her argumentere for at et annet fokus i ungdomshåndballen, snarere enn å kopiere seniorhåndballen, vil være gunstig for utviklingen.
For det første: Mer fokus på individuelle ferdigheter, som gir spillerne et større teknisk-taktisk register også i forsvar gir forutsetninger for å kunne spille et enda bedre 6:0-forsvar «til slutt». For det andre ser vi at 6:0 på toppnivå gir utfordringer som spillerne ofte i liten grad møter hvis de spiller et godt organisert 6:0 i ungdomshåndballen. Dersom spillerne for tidlig lærer seg at organisering er «nøkkelen» til godt forsvarsspill, og at det alltid finnes hjelp og sikring, vil det være vanskelig å utvikle de individuelle ferdighetene vi ønsker.
Med dette som utgangspunkt vil vi argumentere for at utgrupperte formasjoner bør ha en sentral plass i ungdomshåndballen. Det kan være gode øvringsrammer for å utvikle de forsvarsspillerne vi ønsker. Vi mener at utgrupperte formasjoner naturlig lærer spillerne å agere og fremprovosere, fremfor å bare reagere. Utgrupperte formasjoner skaper situasjoner bak ryggen og utfordrer forsvarsspillerne i 360 grader. Utgrupperte formasjoner gir også hver enkelt spiller naturlig et større område å ha ansvar for, mer plass å forsvare, noe som igjen tvinger frem større grad til enkeltes ferdigheter. Vi ønsker at det i størst mulig grad legges til rette for å utvikle smarte, aktive og taktiske forsvarsspillere.
Vi ønsker at det blir mer fokus på å spille forsvar, ikke bare krige forsvar. Vi tror fremtiden ligger i et forsvarsspill som søker å legge premissene for hva angrepsspillerne får lov å gjøre og hvor den enkelte spiller er god på individuelle taktiske valg og vurderinger.
Helt til slutt i Forsvarsskolen vil vi gjerne vise noen gode eksempler på kanskje den viktigste av alle ferdigheter i forsvarsspill: Viljen og lysten til å vinne ballen!
Godt forsvarsspill er det mest effektive angrepsvåpenet et lag kan ha. Forsvarsspill handler nemlig om at vi ønsker å få tak i ballen, helst så raskt som mulig, slik at vi kan prøve å lage mål på andre siden. Det er derfor viktig at både den enkelte spiller og laget som helhet hele tiden jakter på muligheten til å overta ballkontroll. Vi ønsker et forsvarsspill som er spillende, ballorientert og offensivt tenkende.
Besøksadresse: Sognsveien 75 A (Ullevål Stadion, Oslo)
E-post: spillogtrening@handball.no
Tlf: 970 02 520
Postadresse:
Norges Håndballforbund
Postboks 5000
N-0840 OSLO
© 2017 - Norges Håndballforbund v/ seksjon for Spill og trening. Alt innhold er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett til åndsverk (Åndsverkloven). Innholdet kan ikke benyttes kommersielt uten samtykke fra Norges Håndballforbund.
