Innhold

0

Dine øvelser

Scroll ned
Forsvars­skolen

«Angrepsspill vinner kamper ,
forsvarsspill vinner trofeer »
er det noe som heter ...

... Men hvor mye trener vi på å bli gode forsvarsspillere?

Hvor mye fokus har vi på å utvikle de ferdighetene og kvalitetene mentalt, fysisk, teknisk, taktisk og relasjonelt som vi trenger for å lykkes i denne delen av spillet?

I Forsvarsskolen får du en grundig metodisk innføring i hva slags elementer forsvarsspill i håndball er bygget opp av og hvordan du kan jobbe for å utvikle de ulike momentene.

  • Hva slags mentale og fysiske forutsetninger ligger til grunn for godt forsvarsspill?
  • Hva er egentlig «ferdighet» i forsvar? Hvilke teknisk-taktiske momenter er det du må beherske?
  • Hva slags taktiske situasjoner og utfordringer er det som går igjen? Og hvordan kan vi lære oss å kjenne igjen og håndtere de forskjellige problemstillingene?
  • Hva slags taktiske situasjoner og utfordringer er det som går igjen? Og hvordan kan vi lære oss å kjenne igjen og håndtere de forskjellige problemstillingene?

Svaret på disse spørsmålene og mange flere får du i de ulike kapitlene av Forsvarsskolen.

Lykke til!

1

Metodikk forsvars­ferdigheter

I dette kapittelet etablerer vi de rammene som vi legger til grunn for Forsvarsskolen.

I vår forståelse av forsvarsspillet deler vi hver situasjon opp i fire faser:

  • Det som skjer i forkant av situasjonen.
  • Det som skjer i situasjonen.
  • Det som skjer når vi er i duell (nærkamp) med angrepsspilleren.
  • Og det som skjer etter situasjonen.

I hver fase finnes det noen fysisk-tekniske særtrekk, og noe teknisk-taktiske særtrekk.

Det du finner i tabellen er grunnlaget for det stoffet du finner i de neste kapitlene:

  • Kapittel 2 beskriver de mentale og fysiske forutsetningene for forsvarsferdighetene.
  • Kapittel 3 presenterer de ulike teknisk-taktiske ferdighetene.
  • Kapittel 4 setter ferdighetene i sammenheng med spillesituasjoner.

Om tabellen nedenfor

Det kan kanskje virke litt rart å skille mellom «det som skjer i situasjonen» og «det som skjer når vi er i duell (nærkamp) med angrepsspilleren. Duellen er jo selvfølgelig en del av situasjonen!

Vi synes imidlertid at duellspillet en mot en er en så viktig del av forsvarsspillet, og har noen særpreg ved seg, at vi velger å ha det som en egen del.

I forkant av situasjon

Beskrivelse Fysisk-teknisk Teknisk-taktisk
  • ForflytningKomme i rett posisjon til rett tid.
  • ForflytningBeredskapsstilling
  • Forflytte seg hensiktsmessig
    • Sidelengs
    • Spurte
    • Rygge
    • Sidelengs
  • Max tempo!
  • Oppfatte situasjon.
  • Hva er i ferd med å skje?
  • Hvilken posisjon bør jeg ha om 2-3 sekunder?

Scroll

I situasjon

Beskrivelse Fysisk-teknisk Teknisk-taktisk
  • BeredskapsstillingForflytningAksjon
  • ForflytningSnapp
  • ForflytningBlokk
  • ForflytningStenge
  • ForflytningSikre
  • ForflytningFinte
  • ForflytningPresse
  • ForflytningTakle
  • ForflytningHjelpe
  • Snappe pasning
  • Snappe innspill
  • Snappe stuss
  • Blokkere skudd
    • På gulvet
    • I luften
    • Offensiv og defensiv blokk
  • Stenge rom
    • Fremprovosere brøyt
    • Tvinge til viderespill
    • Styre angrepsspiller
    • Forsinke linjespiller
  • Sikre
  • Finte
  • Presse
  • Takle
  • Oppfatte og løse situasjon
  • Like mange?
  • Overtall / undertall for forsvar?
  • Hva skjer?
  • Hvem er farlig?
  • Velge rett aksjon
  • Samarbeid mellom forsvarsspillere
  • Samarbeid forsvarsspiller-målvakt
  • Når skal jeg hjelpe?
  • Forsvarsspill i 360 grader
  • Vinne ballen hvis jeg kan

Scroll

I duell/nærkamp

Beskrivelse Fysisk-teknisk Teknisk-taktisk
  • Fortsette å flytte beina og være i balanse når man er i nærkamp.
  • Duell mot angrepsspiller med ball
    • Front mot front
    • Angrepsspiller med ryggen til
  • Duell mot angrepsspiller uten ball
    • Front mot front
    • Angrepsspiller med ryggen til
  • Stenge
  • Presse
  • Takle
  • Lage stopp i spillet?
  • Eller fremprovosere feil?

Scroll

Etter situasjon

Beskrivelse Fysisk-teknisk Teknisk-taktisk
  • Ny situasjon
  • Forflytning til neste oppgave
  • Forflytte seg hensiktsmessig
    • Sidelengs
    • Spurte
    • Rygge
  • Max tempo!
  • Orientere seg
  • Oppfatte ny situasjon
  • Hva er min neste oppgave?

Scroll
2

Mentale og fysiske forutsetninger for forsvars­spill

I dette kapittelet vil du få en forståelse av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å utvikle de ferdighetene vi så vil beskrive i kapittel 3.

Hva er de grunnleggende mentale og fysiske arbeidskravene for forsvarsspill i håndball?

2.1 Mentale forutsetninger

Det har vært sagt at forsvarsspill er «90% innsats og 10% ferdighet».

10% ferdighet
90% innsats

I Forsvarsskolen vil vi nok argumentere for at ferdighetsdelen av det å spille forsvar er viktigere enn som så, men poenget om at innstillingen til det å spille forsvar er viktig er likevel verdt å ta med seg. Legg imidlertid merke til at vi bruker begrepet spille forsvar. Forsvarsspill er ferdighet på samme måte som angrepsspill er og stiller krav til teknisk register, taktisk forståelse og fysiske kapasitet. Å ha en grunnleggende forståelse for dette kan vi se på som en sentral forutsetning for å bli en god forsvarsspiller.

Den grunnleggende ideen bak alt forsvarsspill må være at vi vil vinne ballen. Den ønskede innstillingen til det å spille forsvar må derfor være å inneha et brennende ønske om å få tak i ballen, helst så raskt som mulig.

Inngang: Tekst.

Et klassisk utsagn som viser seg som sant gang på gang er at «angrep vinner kamper, forsvar vinner mesterskap». Likevel har de færreste trenere eller spillere forsvarskvaliteter som førsteprioritet. Et godt sted å starte for å forbedre forsvarsspillet er antagelig å heve statusen, og se på forsvarsspill som viktig.

Mentalt sett må det være en æressak å kunne spille forsvar. Videre er det ingen tvil om at forsvar er en del av spillet hvor det å være «på», kunne jobbe med høy frekvens og ha god arbeidskapasitet er viktige parametere for å lykkes. Det å ha evnen til å jobbe med høy intensitet helt til laget har erobret ballen igjen er gjerne et kjennetegn på godt forsvarsspill. Vilje og motivasjon er således elementer som er verdt å fokusere på for å utvikle gode forsvarsspillere.

Motivasjon er en forutsetning for å ha den drivkraften som trengs for å jobbe hardt i hverdagen for å utvikle seg som forsvarsspiller. Motivasjon skaper også den lysten man har til å spille forsvar i de konkrete kampsituasjonene. Vi mennesker er skrudd sammen slik at det vi brenner for, det vi har veldig lyst til å beherske, lykkes med - det blir vi ofte bra til. En god forvarsspiller «byr på seg selv» og er opptatt av hva han/hun kan bidra med

Inngang: Tekst.

Forsvarsspill handler også mye om konsentrasjon og fokus. God konsentrasjonsevne i forsvarsspillet gjør at man blir flinkere til å lese spillet og oppfatte hva motstanderen ønsker å gjøre eller hvor farene kan oppstå. Det å ha evnen til å være tilstede «her og nå» i den enkelte situasjon, helt til laget har erobret ballen, er viktig å utvikle.

Videre er det en sentral forutsetning at du har en evne til å ta inn og behandle informasjon. Å være på rett sted til rett tid og utføre rett aksjon krever at du oppfatter hva som skjer, eller helst hva som er i ferd med å skje. Samt at du hurtig prosesserer informasjonen og handler hensiktsmessig. Gjennom bevisst arbeid på trening og før, under og etter kamp, kan du utvikle denne kognitive kapasiteten slik at du filtrerer informasjonen på en stadig bedre måte.

En god forsvarsspiller behøver også selvtillit. Trygghet på egne ferdigheter og troen på at man er i stand til å vinne «sine kamper i kampen» er viktige kvaliteter i en god forsvarsspiller. En sunn dose selvtillit kan også bidra til at man fremstår med et kroppsspråk og en utstråling som viser for omverdenen, motspillere, medspillere og publikum at dette er en spiller som er motivert for forsvarsspillet. Selvtillit bygges gjennom mestring i trening og kamp, at vi får ting til. Det er viktig å forstå at det vi ønsker å få til i kamp trenger vi å lykkes med ofte på trening.

For å utvikle seg som forsvarsspiller vil det være nyttig å jobbe med visualisering. Gjennom å skape seg bilder av hvordan du ønsker å opptre, hvordan du løser ulike situasjoner etc vil du forsterke ferdighetene dine og øke mulighetene for å gjenskape et nivå. Dette kan også være en god måte å forberede seg til kamp på, ved at du jobber med å se for deg hva som kommer til å skje, hva du kan forvente og hvordan du skal løse utfordringene du møter.

Inngang: Tekst.

Etterhvert som man blir eldre og kommer på et høyere nivå handler det om å utvikle gode rutiner for forberedelser til trening og kamp. Gjennom det finner man sitt riktige modus for å prestere. Hvor må du «være» for å spille godt forsvar? Hva er ditt riktige spenningsnivå? Hvor mye aggressivitet trenger du, uten at det blir for mye? Hva gir deg den selvtilliten og tryggheten du behøver? Hvilke tanker og følelser hjelper deg til å få fokuset «her og nå»? Og hvordan kan du gjenskape disse tingene når du ønsker det?

For å bli god til å gjenskape et høyt nivå kan du for eksempel jobbe med «triggere» som en del av dine mentale rutiner før trening og kamp. En trigger er en påminnelse til deg selv som hjelper deg til å komme i rett modus og som har til hensikt å aktivere positive følelser og raskt sette i gang de tankene og følelsene som du trenger for å være «den du ønsker å være». En trigger kan for eksempel være et ord, en setning eller et bilde du ser på eller lignende. Eller det kan være et dyr som du assosierer med de egenskapene du ønsker å få frem. Det er ingenting som er rett eller galt når det kommer til å utvikle mentale rutiner. Det handler om å finne det som fungerer for den enkelte.

2.2 Fysiske forutsetninger

Forsvarsspill stiller, som alle andre deler av håndballspillet, krav til fysisk kapasitet. En 100% presis definisjon av de fysiske kravene er ikke mulig, eller ønskelig, å formulere. Kravene vil variere utifra hvilket nivå det er snakk om, samt faktorer som spillestil og formasjon. Likevel kan vi, ved å analysere spillet og de utfordringene som spillesituasjonene stiller oss ovenfor, komme langt på vei mot å få en forståelse for hvilke fysiske faktorer som er viktige for forsvarsspill i håndball. En slik forståelse må ta utgangspunkt i de ferdighetene vi har definert at vi benytter oss av i forsvar og kjennetegn ved de situasjonene som går igjen.

Når vi diskuterer arbeidskrav må vi også se på den enkelte spillers individuelle forutsetninger. Som i andre faser av spillet kan ulike spillere løse samme oppgave på forskjellige måter, basert på deres styrker og svakheter. For eksempel vil en stor spiller med lange armer kunne løse en del situasjoner med sin rekkevidde, mens en lavere spiller fint kan løse de samme situasjonene, men da gjerne basert på et hurtig fotarbeid.

Som et utgangspunkt kan vi si at håndballfysikken må imøtekomme blant annet følgende utfordringer når det er snakk om forsvarsspill:

  • Forflytning i forkant av situasjon.
  • Forflytning i situasjon.
  • Duellspill mot spiller med ball.
  • Duellspill mot spiller uten ball.
  • Blokkering, snapp.

Arbeidskravene knyttet til forflytning, og retningsforandring, kan konkretiseres på følgende måte:

  • Motoriske og koordinative krav (balanse, romorientering, øye-hånd, øye-fot, rytme).
  • Krav til akselerasjon, frekvens og effektiv «start-stopp», både på korte (0,5-2 m) og lengre avstander (2-5 m) og i alle retninger.
    • Motorisk/koordinative krav og akselerasjon/frekvens kan også sees i sammenheng. Her tenker vi særlig på balansen mellom å kunne forflytte seg så hurtig som mulig, men samtidig beholde balanse, kontroll og oversikt som gir mulighet til å effektivt endre retning ved behov.
  • Krav til beinstyrke (forutsetning for akselerasjon og effektiv «start-stopp»).

Arbeidskravene knyttet til duellspill kan konkretiseres på følgende måte:

  • Motoriske og koordinative krav. Herunder særlig evnen til å beholde balanse, kontroll og oversikt når vi har kroppskontakt med motstander.
  • Krav til beinstyrke.
  • Krav til styrke i overkroppen.
  • Krav til rotasjonsmuskulatur i mage-rygg. For eksempel for å kunne «stå i mot» når du takler, og for kunne bruke kroppen effektivt i dueller mot linjespiller med eller uten ball.

Arbeidskravene knyttet til blokkering og snapp kan konkretiseres på følgende måte:

  • Motoriske og koordinative krav.
  • Krav til akselerasjon.
  • Krav til spenst.

Generelt har vi alle de nevnte typer situasjoner også behov for en sterk kjerne. Kjernemuskulatur binder sammen bein og overkropp og vil være en forutsetning for hensiktsmessig teknikk. Særlig i alle typer forflytning vil sterk eller svak kjernemuskulatur ha en konsekvens.

I tillegg til de konkrete kravene vi så langt har beskrevet vil en avgjørende faktor for ferdighet i forsvar være å ha tilstrekkelig arbeidskapasitet til å holde ønsket intensitet over tid. Igjen vil det konkrete kravet variere utifra nivå, og også være knyttet til spillestil, formasjon, rolle etc. Generelt kan vi si at arbeidsperiodene som forsvarsspiller ofte vil ha en varighet på 10-30 sekunder hvor det vil være ønskelig å ha høy beredskap. Denne beredskapen består av å holde høy konsentrasjon (registrere hva som skjer, eller aller helst hva som er i ferd med å skje) og ønsket frekvens i forflytningen i forkant (være på rett sted så ofte som mulig), og, når situasjonen tilsier det, gjøre aksjoner med kloke taktiske valg, god teknisk kvalitet og tilstrekkelig kraft. Denne arbeidskapasiteten består av en fysisk grunnkomponent (kondisjon), men fremfor alt av en spesifikk utholdenhet knyttet til evnen til å repetere håndballaksjonene med ønsket kvalitet over tilstrekkelig lang tid med relativt korte pauser mellom.

I trening av den spesifikke håndballfysikken er det viktige å understreke at håndballspillet per definisjon består av stadig nye situasjoner, og at ingen situasjon vil være helt lik den forrige. Flyt og rytme er sentrale begrep i håndballspillet, og hensiktsmessig teknikk og gode taktiske ferdigheter handler om å ha en evne til å finne og velge funksjonelle arbeidsveier og bevegelser. Det betyr at vi på et tidspunkt i utviklingen av ønsket kapasitet også bør søke å inkludere variasjoner som ligner det vil møte i en spillesituasjon. For eksempel bør vi i utvikling av forflytningsfysikk ikke låse oss i kun styrte / låste mønstre, men også introdusere tilfeldige / varierte arbeidsoppgaver.

Når vi arbeider med forhåndsbestemte bevegelser jobber vi med å utvikle en forutsetning for den ferdige håndballferdigheten. Det kan være for eksempel motorisk innlæring i form av styrte forflytningsmønstre (f.eks. ved bruk av stigeøvelser), det kan være utvikling av styrke gjennom vekttrening eller det kan være utvikling av løpskapasitet gjennom et intervallprogram. Når vi arbeider i øvelser som har et mer åpent preg, hvor utøveren også må velge arbeidsveier, bevegelser og løsninger ut i fra situasjon kan vi si at vi driver med funksjonell trening.

Overgangen mellom det å trene for å utvikle forutsetningene og det å trene funksjonelt for håndballspillet vil være glidende. Og begge dimensjoner har en naturlig og viktig plass i treningsopplegget. For både trener og utøver vil det imidlertid være bra å ha en bevissthet rundt hva man bruker ulike typer trening til. Hvorfor gjør vi den og den øvelsen? Og videre sørge for at det finnes en variasjon i treningen som ivaretar de ulike behovene.

3

Teknisk-taktiske ferdigheter

I dette kapittelet definerer de ulike ferdighetene vi trenger når vi spiller forsvar. Du vil finne beskrivelser av hva vi mener er hensiktsmessig utførelse av de forskjellige ferdighetene, og tips til viktige fokusområder. I tillegg er hvert område illustrert med videoklipp som viser den aktuelle ferdigheten utført i en kampsituasjon på topp internasjonalt nivå.

Om terminologi og begreper

Vanligvis i terminologien vår skiller vi mellom teknikk og taktikk. Teknikk handler om utførelse, mens taktikk handler om valget som ligger til grunn for den bevegelsen man utfører.

I Forsvarsskolen har vi imidlertid valgt å bruke begrepet teknisk-taktiske ferdigheter. Mange av aksjonene vi ønsker å beskrive inneholder opplagt elementer av både teknikk og taktikk. Hvor det ene slutter og det andre begynner vil i mange tilfeller være en diskusjonssak og avhenge av øynene som ser.

For praktiske formål anser vi det ikke som viktig å ha et tydelig skille mellom hva som er teknikk og hva som er individuell taktikk når vi snakker om forsvarsspill.

Det vi mener når vi snakker om tekniske-taktiske ferdigheter er den verktøykassen som vi ønsker at spillerne våre skal ha med seg i sitt forsvarsspill. De 10 ferdighetene vi beskriver er en sammenfatning av de individuelle aksjonene som skjer i forsvarsspill i håndball.

I mange situasjoner vil du se at det er en kombinasjon av flere ferdigheter involvert.

Les mer

3.1 Beredsskapsstilling

Hva er en god beredsskapsstilling?

  • Bred beinstilling («litt mer enn skulderbredde»). Det er viktig at du har balanse og kontroll. Målet er å ha gode forutsetninger for å kunne bevege deg i alle retninger.
  • Bred beinstilling gir også angrepsspilleren lang arbeidsvei for å komme rundt deg.
  • Det er hensiktsmessig å være «litt frempå» (ca halve kroppsvekten på fremfot), men med hele foten i kontakt med gulvet.
  • Hoftene bakover og lett bøy i knærne.
  • Knær over tær. Skuldre over knær. Brystet ut. Rett i ryggen. Unngå å lene deg for mye frempå eller bakpå.
  • Søk alltid å være i en posisjon der du er «ready to go».
Bilde: Legg merke til bred beinstilling, lavt tyngdepunkt og skråstilling.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Legg merke til god balanse og lavt tyngepunkt hos samtlige forsvarsspillere. Det gjør at det til enhver tid er mulig å forflytte seg i alle retninger, og samtidig være «klar» for aksjon.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Legg merke til rett plassering og god balanse før takling.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Beredskapsstilling-skråstilling Legg merke til hvordan skråstilling styrer hvilken vei angrepsspilleren får mulighet til å gå.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Beredskap - balanse og kontroll. Legg merke til god balanse og riktig plassering i det situasjonen starter.

Viktige moment når du er i beredskap:

  • Er motspilleren høyrehendt eller venstrehendt?
  • Forsøk å tvinge / styre / invitere motspiller til sin «svake side» (med eller uten ball).
  • Fokuser på motspillerens brystkasse. Hode, ball, blikk etc. kan brukes til å finte - brystet avslører retningen.
  • «Tenk proaktivt. Forsøk å lure din motspiller. Få ham/henne til å gjøre noe annet enn det han han/hun egentlig hadde tenkt å gjøre.
  • Bruk armene 🙌 til å forstyrre og styre angrepsspiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Beredskap - blokk. Legg merke til riktig plassering og «ready to go».
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning 👉Beredskapsstilling 👉Duell.
Klipp
Lagt til
Fjernet
God utgangsposisjon i første situasjon (bilde 1). Deretter hurtig omstilling for å finne et nytt godt utgangspunkt for å løse neste situasjon (bilde 2)
Bilde: God utgangsposisjon i første situasjon (dette bilde). Deretter hurtig omstilling for å finne et nytt godt utgangspunkt for å løse neste situasjon (neste bilde)
Bilde: God utgangsposisjon i første situasjon (forrige bilde). Deretter hurtig omstilling for å finne et nytt godt utgangspunkt for å løse neste situasjon (dette bilde)

3.2 Forflytning

Forflytning er en essensiell del av alt forsvarsspill. Å kunne forflytte seg med hensiktsmessig teknikk er grunnlaget for å beherske de ulike teknisk-taktiske aksjonene i forsvarsspillet.

Bilde: God utgangsposisjon i første situasjon (dette bilde). Deretter hurtig omstilling for å finne et nytt godt utgangspunkt for å løse neste situasjon (neste bilde)
Bilde: God utgangsposisjon i første situasjon (forrige bilde). Deretter hurtig omstilling for å finne et nytt godt utgangspunkt for å løse neste situasjon (dette bilde)
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktiv forflytning med balanse, kontroll og oversikt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant av situasjon. I situasjon. Og etter situasjon - til neste situasjon.

Vi deler begrepet forflytning opp i fire ulike faser:

  • Forflytning i forkant av en situasjon. Dette er når vi forflytter oss for å komme i rett posisjon. Forflytning i forkant av situasjonen er typisk fra 0,5 - 1 meter og opp til 3 - 5 meter.
  • Forflytning i situasjon. Dette er korte forflytninger, typisk 0,5 - 2 meter, for å stenge rom, styre retning på angrepsspiller, jobbe rundt en linjespiller for å vinne ballen, gå i takling etc.
  • Forflytning i duell. Dette er forflytning vi gjør mens vi er i nærkamp, det vil si har fysisk kontakt, med angrepsspilleren.
  • Forflytning i etterkant av situasjon. Dette er forflytningen vi gjør for å komme i posisjon for neste oppgave. Disse forflytningene er typisk fra 0,5 - 1 meter og opp til 3 - 5 meter.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning for å være i rett posisjon. Og forflytning i selve duellspillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktivt og dynamisk forsvarsspill.

Det er viktig å kunne forflytte seg med god balanse og kontroll i alle fire retninger; Fremover, bakover, til venstre og til høyre.

I kortere forflytning til venstre eller høyre (det vil si opp til avstander på 3-4 meter) vil det i de fleste tilfeller være hensiktsmessig å forflytte seg sidelengs, holde kroppen i beredsskapsstilling og unngå å krysse beina.

I noen situasjoner, særlig når avstanden er mer enn 3 meter, vil det likevel være hensiktsmessig å sprinte for å komme i posisjon (beredskap 👉sprint 👉beredskap).

Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i duellspill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning til neste situasjon.

I situasjoner en mot en er følgende momenter vesentlige:

  • Flytte seg i balanse / med kontroll.
  • Holde posisjon mellom motspiller og målet.
  • Styre hvilken vei motspiller får lov å gå.
  • Raske, korte skritt. Unngå å krysse beina.
  • Holde kontakt med gulvet. Ikke hopp (med mindre angrepsspiller hopper først og du vil blokkere).
  • Proaktiv, men ikke «selg deg».
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning med ulike teknikker og over forskjellige avstander.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Legg merke til balanse og kontroll i alle forflytninger.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning innenfor 9 m.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktivt forsvarsspill som tar initiativ.

3.3 Snapp

Vi bruker begrepet «snappe» om forsvarsaksjoner der vi vinner ballen uten at motstanderen kommer til avslutning eller må gi fra seg ballen etter regelfeil (skritt, brøyt, dobbelstuss, tramp, feil sperre, innkast, passivt spill).

Vi skiller mellom å snappe en pasning, snappe et innspill og snappe en stuss.

Snappe pasning

Når forsvarsspiller bryter ballbanen mellom to bakspillere eller mellom en bakspiller og en kantspiller.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av pasning. Beredskap 👉Forflytning 👉Snapp.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 snapper pasning.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 snapper utspill til kant.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 snapper lavt utspill til kant.

Viktige momenter:

  • Forflytning og posisjonering i forkant (jo kortere arbeidsvei fra beredsskapsstilling til snapp jo mer effektivt og jo lavere risiko).
  • Være i balanse i det man går etter ballen.
  • «Snappe med armen 🤷, ikke med kroppen.»
  • Komme overraskende både på den som har ballen og den som skal motta pasningen.
  • Gi deg selv muligheten til å takle, eller falle ned i forsvarsposisjon og sikre, dersom forsøket på å snappe pasningen mislykkes.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 snapper pasning.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av pasning i midtsektor. Beredskap 👉Forflytning 👉Snapp.

Snappe innspill

Når forsvarsspiller vinner ballen i et innspillsforsøk.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av innspill. Ballorientert forsvarsspill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 kommer inn og snapper innspill. Forflytning og posisjonering i forkant av situasjon.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 jobber rundt linjespiller og snapper innspillet. Ballorientert forsvarsspill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av innspill. Legg merke til aktiv armbruk i forflytning.

Viktige momenter:

  • Ballorientert i forsvarsspillet mot linjespiller.
  • Bruke armene 🙌 aktivt.
  • Lese situasjonen. Når kan det komme et innspill?
  • «Lokke og lure.» Åpne opp, invitere til innspill - og så snappe.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av utspill til kant.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av innspill. Ballorientert forsvarsspill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av innspill. Forflytning 👉Posisjonering 👉Forflytning 👉Snapp.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av utspill til kant.

Snappe stuss

Når forsvarsspiller «stjeler» ballen fra motspiller som stusser.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av stuss.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av stuss i returløp.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp av stuss i duellsituasjon.

Viktige momenter:

  • Flytte seg i balanse / med kontroll.
  • Angripe ballen, men unngå for «store» bevegelser. Gi deg selv muligheten til å fremdeles holde en hensiktsmessig posisjon mellom motspiller og målet dersom forsøket på å snappe ballen mislykkes.
  • Raske, korte skritt. Uten å krysse beina.
  • Jobbe med forsvarsfinter. Ta initiativ ovenfor angrepsspiller.

Et forsøk på å snappe vil i mange situasjoner føre til at forsvarsspiller når ballen og/eller forstyrrer angrepsspiller så mye at mottak etc. blir vanskelig, men uten at forsvarsspilleren lykkes med å vinne kontroll over ballen. I slike situasjoner vil forsøket på å snappe gjerne gi de andre forsvarsspillerne mulighet til å plukke opp ballen. F.eks: Forsvarsspiller forsøker å snappe ballen i stuss, men «slår vekk» ballen i stedet for å erobre den. En annen forsvarsspiller kan da kanskje klare å plukke opp ballen.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Ballorientert forsvarsspill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Snapp i returløp.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Ballorientert i duellsituasjon.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 snapper pasning.

3.4 Blokkere

Å blokkere er en forsvarsaksjon der vi stopper et skudd mot mål. Vi kan blokkere fra gulvet og i luften. Vi kan blokkere alene, eller sammen med en annen forsvarsspiller.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Ha balanse og være i beredsskap. Overdekke på skuddarmsiden.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Ikke forlate gulvet før angrepsspiller hopper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Samarbeid forsvar - målvakt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Samarbeid forsvar - målvakt. Bra blokkspill behøver ikke å bety at man treffer ballen. Det kan like gjerne bety at man «styrer» skuddet ditt man vil ha det, og gir målvakt gode forutsetninger for redning.

Vi skiller mellom en offensiv blokk, der forsvarsspilleren har en bevegelse fremover mot skytter når man blokkerer, og en defensiv blokk, der forsvarsspiller står nærmere 6 m (og kanskje til og med hopper bakover) når man blokkerer.

En defensiv blokk vil typisk være aktuelt i situasjoner man kommer inn som «andreforsvarer». Angrepsspiller går forbi en forsvarsspiller og skyter. «Neste» forsvarsspiller kommer inn i situasjonen og forsøker å hjelpe målvakten med et blokkpress.

En blokkeringsaksjon kan ha som mål å hindre ballen i å komme mot mål, men det kan også være en del av et taktisk samarbeid med målvakt. I slike tilfeller har blokkeringen gjerne til hensikt å dekke den ene siden av målet og dermed gjøre arbeidsbetingelsene for målvakten bedre.

Klipp
Lagt til
Fjernet
En forsvarsspiller er fremme og forstyrrer skytter. Neste forsvarsspiller kommer inn bak og blokkerer.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Overdekke på skuddarmsiden.

Viktige momenter:

  • Forflytning og posisjonering i forkant. Være riktig plassert mellom angrepsspiller og målet.
  • Fokusere på ball og skuddarm.
  • Unngå å forlate gulvet for tidlig. Hold bakkekontakt til angrepsspilleren evt hopper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Holde kontakt med gulvet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Posisjonering. Holde kontakt med gulvet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. FInne god beredskapsstilling. Samarbeid forsvar - målvakt. Styrer skuddet dit målvakten vil ha det.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Samarbeid forsvar - målvakt. Blokkpress sørger for at skuddet er vanskelig å «vri».

3.5 Stenge

Når en forsvarsaksjon har til hensikt å lukke et rom for angrepsspiller definerer vi det som å stenge.

Når en forsvarsspiller lykkes med å stenge betyr det at forsvarsspilleren erobrer rommet først og dermed tvinger angrepsspilleren til å ta en lengre arbeidsvei, spille ballen videre etc.

Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 stenger rom og løpsvei for linjespiller.

En forsvarsspiller kan stenge et rom både for angrepsspiller med ball og for angrepsspiller uten ball. En forsvarsspiller kan stenge et rom som finnes mellom to spillere der angrepsspiller ser muligheter til å gå på gjennombrudd. Med en slik forsvarsaksjon kan forsvarsspilleren enten fremprovosere en angrepsfeil, eller tvinge angrepsspiller til å spille ballen videre.

Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 og V2 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvarsspilleren orienterer seg godt i returløpet og fremprovoserer angrepsfeil (i stedet for å bruke ulovlige midler).
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 forflytter seg i forkant av situasjonen og stenger for bakspilleren.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.

En forsvarsspiller kan også med sin plassering f.eks. stenge et rom langs 6 m som linjespiller ønsker å bevege seg i. På denne måten kan forsvarsspilleren hindre / forsinke linjespilleren i å plassere seg i et farlig område, ødelegge timing mellom linjespiller og bakspiller (eller kantspiller) eller tvinge linjespiller til å ta en lenger arbeidsvei for å komme i ønsket posisjon.

Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 og V2 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.

Viktige momenter:

  • Forflytning og posisjonering.
  • Holde seg på utsiden av 6 m, både under forflytningen i forkant og i selve posisjoneringen.
  • Tøffhet og mot. Tørre å holde posisjonen og bruke kroppen (i motsetning til å ta i mot for mye med armene), også mot angrepsspiller som kommer i stor fart.
  • Når man stenger for angrepsspiller med ball: Ideelt sett også gjøre viderespillet vanskelig (f.eks. aktive armer, bred beinstilling, litt skråstilt, jobbe med finter etc.)
  • Timing. Avsløre valget sitt så sent som mulig for angrepsspiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i situasjon. H1 og H2 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Jobber aktivt med å forstyrre linjespiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i situasjon. V1 og V2 stenger rommet og lager brudd i spillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 stenger rommet og fremprovoserer angrepsfeil.

3.6 Sikre

En forsvarsaksjon som har til hensikt å forebygge en potensielt vanskelig situasjon kaller vi å sikre.

En sikringsaksjon er når en forsvarsspiller tar en posisjon der man tydelig «viser» til angrepsspilleren at man er klar til å hjelpe, at i denne sektoren er det kompakt, at man har kontroll på linjespiller eller lignende.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Spiller nr 10 stenger rommet innover og sikrer i tilfelle lagkameraten blir gått av.

Å sikre skiller seg fra å hjelpe ved at det er en proaktiv aksjon som har til hensikt å hindre en vanskelig situasjon i å oppstå, i motsetning til å løse en vanskelig situasjon som allerede har oppstått. Når vi sikrer gir vi medspilleren vår bedre arbeidsvilkår, men uten å miste kontroll på «egen spiller» / hovedoppgaven i forsvar.

Å sikre handler mye om det visuelle. Hva lar vi angrepsspilleren se? Ved klok posisjonering kan vi gjøre det mindre fristende å angripe der vi ikke ønsker å bli angrepet, samtidig som vi gir oss selv gode arbeidsbetingelser for også å finne rett posisjonering i «neste situasjon».

Klipp
Lagt til
Fjernet
Toere og treere er hele tiden inne og sikrer når ballen går til «neste sone».
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 sikrer rundt linjespiller når V3 er fremme. «Viser» til bakspilleren at hun er i beredskap hvis innspillet kommer, men uten å slippe oppmerksomheten på «sin egen» spiller.

3.7 Finte som forsvarsspiller

Vi bruker begrepet finte om taktiske forsvarsaksjoner der du forsøker å få angrepsspilleren til å tro at du kommer til å gjøre noe annet enn det du gjør. Du viser en aksjon - og gjør noe annet.

Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 finter at hun er på vei inn i midten for å hjelpe, endrer så retning og snapper pasningen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H1 viser at det er rom for bakspilleren å satse i, stenger så igjen og fremprovoserer angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 finter takling og faller så ned og snapper ballen når innspillet kommer.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V1 finter at hun er på vei opp for å presse bakspiller, endrer så retning og snapper pasningen.

For eksempel:

  • Du finter at du vil frem og takle - for så å rygge i stedet.
  • Du åpner for innspill - for så å falle ned og snappe i det ballen kommer.
  • Du inviterer til kantutspill - for så å snappe i det ballen kommer.
  • Du viser lave armer for å invitere til høyt innspill.
  • Du viser et hull mellom deg og en mespiller - for så å stenge i det satsingen kommer.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 finner en god utgangsposisjon, inviterer bakspilleren til å gå den veien han vil, flytter med og fremprovoserer angrepsfeil
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 finter takling, rygger så ned og tar vekk mulighet for innspill og blokkerer skuddet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H3 finter takling, rygger så ned og snapper innspillet.

3.8 Presse

Å presse er taktiske forsvarsaksjoner som har til hensikt å forstyrre en angrepsspiller, hindre ballmottak, ødelegge rytme og timing, styre hvilken retning angrepsspilleren kan bevege seg i og lignende.

Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 presser og «styrer» angrepsspillet til motsatt side.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktivt press mot de mest naturlige pasningsalternativene fremprovoserer teknisk feil.

Vi kan presse både spillere som har ball og spillere som ikke har ball.

Å sone (f.eks. en kantspiller slik at denne ikke får ballen) eller å flippe med toerne er eksempler på pressaksjoner.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Høyt press tar vekk timing og rytme i angrepet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktivt press fra mange forsvarsspillere skaper problemer for angrepslaget.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Høyt press på alle pasningspunkt fremprovoserer teknisk feil.
Bilde: Mye plass en mot en for venstre bakspiller hvis ballen kommer dit!
Bilde: Pressaksjon fra H2 tar vekk pasningsalternativet og ødelegger rytme og timing.
Bilde: Angrepet «tvinges» til den siden det er minst rom og flest spillere.

3.9 Takle

En forsvarsaksjon hvor vi søker fysisk kontakt med angrepsspilleren definerer vi som å takle.

En takling har til hensikt å forhindre f.eks. gjennombrudd, skudd, gode pasninger, mottak etc.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Balanse i beredskapsstilling. Bred beinstilling. Aktiv forflytning i selve taklingsaksjonen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning og posisjonering i forkant. Aktiv forflytning i selve duellen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Bred beinstilling og balanse i beredskapsstilling. Aktiv forflytning og styrke i overkropp i selve duellen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Riktig posisjonering og bred beinstilling gir lang vei rundt for angrepsspilleren.

En god takling vil ofte føre til et frikast. Men ikke nødvendigvis. Det vil i mange tilfeller være vel så ønskelig for forsvaret at taklingen fører til et dårligere valg, svakere kvalitet i pasningen videre og lignende, og dermed gir mulighet for ballerobring i neste situasjon.

Den fysiske kontakten i duellspillet brukes mot angrepsspillere med og uten ball. I dagligtalen bruker vi likevel som oftest begrepet takling om en forsvarsaksjon mot spiller med ball.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kontrollert aksjon.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 takler uten å lage brudd. H2 kommer fra blindsiden og takler i midten i neste situasjon.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktiv forflytning i forkant. Sikrer rundt linjespiller, så posisjoner før dull. God balanse og bred beinstillingen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning og posisjonering i forkant. Aktiv forflytning i selve duellen.

Viktige momenter i duellspill:

  • Forflytning og posisjonering i forkant.
  • Ha god kontakt med gulvet når du angriper angrepsspilleren.
  • Fortsette å flytte beina og beholde balansen når du er i nærkamp.
  • Bred beinstilling og et litt lavt tyngdepunkt gir gode forutsetninger for balanse, samt at det gir angrepsspilleren lang arbeidsvei for å komme rundt.
  • Timing. Sette inn angrepet på riktig tidspunkt
Bilde: Sikrer rundt linjespiller.
Bilde: Forflytning til neste situasjon.
Bilde: Bred beinstilling. God balanse.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Balanse og kontroll i selve duellen. Ballorientert i taklingsaksjonen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Bra teknisk utført takling med god timing.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Rett posisjonering i forkant. God beredskapsstilling: Bred beinstilling, balanse, skråstilt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Rett posisjonering i forkant. God beredskapsstilling: Bred beinstilling, balanse, skråstilt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant av aksjon. God beredsskapstilling (bred beinstilling).
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forflytning i forkant. Kontrollert takling fra angrepsspillerens blindside.

3.10 Hjelpe

Vi bruker begrepet å hjelpe om forsvarsaksjoner der en forsvarsspiller forlater sin primæroppgave for å bistå en medspiller som er i en vanskelig situasjon. Et typisk eksempel er når en forsvarsspiller er i ferd med å tape en duell en mot en, og en annen forsvarsspiller kommer til for å takle.

Klipp
Lagt til
Fjernet
V3 går aktivt inn og hjelper V2 slik at de sammen får laget brudd i spillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H3 blir gått av, H2 hjelper og får laget brudd i spillet.

I situasjoner hvor vi hjelper er det viktig å lese spillet godt, oppfatte situasjoner og kjenne sine medspillere.

Når hjelper du? Og hvor mye må du hjelpe?

Vi skiller mellom situasjoner hvor vi gjør arbeidsbetingelsene for medspilleren bedre ved å sikre, men beholder hovedfokuset på «vår egen» spiller / primæroppgave, og situasjoner hvor vi velger å gå aktivt inn og hjelpe i situasjonen og blir to forsvarsspillere mot en angrepsspiller.

Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 er på etterskudd. H1 hjelper ved å stenge rommet og fremprovosere angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Bakre treer (spiller nr 27) hjelper først H1 og H2 med å håndtere linjespiller. Flytter så til neste situasjon og hjelper også der, slik at det blir brudd i spillet.

Viktige moment når vi hjelper:

  • Gjør det vanskelig å få ballen videre.
  • Timing. Hjelpe i rett øyeblikk.
  • Hjelpe + ny oppgave.
  • Etter hjelp: Søke å få forsvaret i balanse igjen så fort som mulig.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H3 blir gått av. H2 hjelper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H3 blir gått av. H2 hjelper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Kort tid igjen. H3 går aktivt inn og hjelper H2 for å få laget brudd i spillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V3 blir gått av. V2 hjelper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 havner på etterskudd. V3 hjelper og lager brudd i spillet.
4

Grunnleggende taktikk

I dette kapittelet fordyper vi oss i den delen av forsvarsspill som handler om valg og vurderinger. I kapitel 3 definerte vi hvilke individuelle ferdigheter vi kan ha som forsvarsspillerne. Vi skal nå se på de taktiske utfordringene vi blir stilt ovenfor. Vi vil ta for oss situasjoner og problemstillinger som oppstår i alle håndballkamper og på de fleste nivåer.

Når vi prater om taktikk i denne sammenheng så handler det lite om den kollektive delen av spillet, hvilket system og taktiske løsninger vi arbeider med, men heller om de valgene den enkelte spiller må ta.

Det må understrekes at det sjelden er en fasit i håndball. Alle situasjoner kan løses på ulike måter og svaret på om noe er «rett» eller «feil» er det kun håndballkampen selv som gir. Det vi forsøker å gjøre i dette kapittelet er å reise en del sentrale utfordringer og gi noen råd når det gjelder tilnærming og tenking.

4.1 Sentrale individuelle vurderinger i forsvarsspill

Hvor tillater du din motspiller å få ballen?

  • Avstand til mål?
  • Hvilken vinkel har angrepsspilleren i forhold til målet?
  • Fart og retning?
Klipp
Lagt til
Fjernet
To mot to. Bakspiller - linjespiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
To mot to. Bakspiller - linjespiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre mot tre utenfor 9 meter.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar. Klarer med god forflytning å være i balanse der ballen er, slik at situasjonen blir spill fire mot fire.

Førsteprioritet er alltid ballen!

  • Hvor er den?
  • Farlig situasjon? = Hjelp.
  • Hjelpe + ny oppgave (kontroll på «egen» spiller). 👉«Help & recover» (etter hjelp, søke å være i balanse igjen så fort som mulig).
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvar i balanse. Spill tre mot tre bredt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre mot tre på liten plass i midtsektor.

Forutsetninger og repertoar

Ditt valg av aksjon vil alltid være ut i fra forutsetninger og repertoar. Håndball er et spill der det er mulig å lykkes på ulike måter, og det handler ofte om å klare og utnytte sine sterke sider og skjule sine svakheter.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Situasjon fire mot fire.

I forsvarsspill kan dette for eksempel bety at en lang spiller med stor rekkevidde kan og bør spille annerledes enn en mindre spiller med kjappe føtter. Begge kan løse samme oppgave i et forsvar, begge kan håndtere de samme situasjonene - men strategien for å lykkes, aksjonene de velger, vil ofte være forskjellige.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Tre mot tre i sidesektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Returforsvar. Tre mot tre bredt.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Fire mot fire i midtsektor. Forsvar i balanse.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvar i balanse.

4.2 Hva skjer nå?

En god forsvarsspiller oppfatter hva som er i ferd med å skje. En virkelig god forsvarsspiller tar initiativ og bestemmer hva som skal skje (hva motspilleren får lov å gjøre).

Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvar i ubalanse. En mot to i sektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar fem mot seks.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar fem mot seks. Tre mot to i sidesektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar fire mot seks.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar fem mot seks.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar fem mot seks. Tre mot to i sidesektor.

En måte å forstå det på kan være å si at vi noen ganger reagerer på det angrepsspilleren gjør. Andre ganger agerer vi i forkant av det vi oppfatter at angrepsspilleren kommer til å gjøre (har tenkt å gjøre). Og innimellom klarer vi å fremprovosere den handlingen vi ønsker at skal skje.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Eksempel på hvordan en undertallssituasjon kan løses ved å forstyrre og forsinke valget til angerpsspilleren et lite sekund. Neste forsvarsspiller rekker å flytte over og skaper en situasjon med like mange (bilde).
Bilde: Undertall for forsvar, tre mot to.
Bilde: Ett sekund senere, situasjonen er endret til tre mot tre.

4.3 Situasjoner

En nøkkel for effektivt forsvarsspill er å raskt oppfatte hvilken type situasjon vi er i. Eller aller helst: Hvilke type situasjon er vi i ferd med å komme i.

Som et utgangspunkt kan vi skille mellom tre grunnleggende typer av situasjoner: Er vi like mange forsvarsspillere som angrepsspillere? Eller er det ubalanse fordel enten angrep eller forsvar?

Like mange:

  • Like mange forsvarsspillere som angrepsspillere.
  • En mot en, to mot to.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvaret overdekker der ballen er, og blir da tre mot to i den første situasjonen og to mot en i den andre situasjonen.
Bilde: Bakre treer har flyttet over og skaper overtall for forsvar der ballen er.
Bilde: Bakre treer har flyttet til motsatt side og skaper på nytt overtall for forsvar der ballen er.

Undertall:

  • Oppfatte når vi er i situasjon med færre forsvarsspillere enn angrepsspillere.
  • En mot to, to mot tre.
  • Hvordan kan en forsvarsspiller håndtere to (eventuelt «halvannen») angrepsspiller(e)?
  • Hvordan forsinke angrepsspillerne tilstrekkelig til at vi rekker å komme i balanse igjen?
  • Hvordan tvinge angrepsspillerne til å måtte ta en eventuell avslutning på en dårligst mulig sjanse?

Overtall:

  • Oppfatte når vi er i situasjoner med flere forsvarsspillere enn angrepsspillere.
  • To mot en, tre mot to.
  • Hvordan utnytte overtallet av forsvarsspillere til å sette angrepsspillerne i en vanskeligst mulig situasjon?
  • Hvordan utnytte overtallet av forsvarsspillere til å styre angrepsspillerne dit vi ønsker?
  • I situasjoner med et overtall av forsvarsspillere er det gode muligheter til å opptre proaktivt, aggressivt, ballvinnende - men med lav risiko.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 forlater sin sone og skaper overtall tre mot to for forsvaret i midtsektor.
Bilde: H2 har forlatt sin sone og skaper overtall for forsvar tre mot to i midtsektor. Etterlater samtidig et potensielt undertall en mot to i sidesektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Overtallsforsvar seks mot fem. Ekstra sikring der ballen er.
Klipp
Lagt til
Fjernet
V2 forlater sin sone og skaper overtall for fire mot tre for forsvaret i midtsektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktiv hjelp skaper overtall for forsvar i midtsektor.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Overtallsforsvar. Dobbel dekning der ballen er. Aktiv press, men ingen unødvendige frikast.

I tillegg til de tre grunnleggende situasjonstypene kan vi også tenke oss situasjoner hvor vi «kombinerer» overtall og undertall. Dette kan være taktiske valg der en forsvarsspiller forlater «sin» sone / spiller (og dermed etterlater et potensielt undertall) for å bli en ekstra forsvarsspiller (og dermed overtall) i en annen sone / mot en annen angrepsspiller.

Slikt forsvarsspill, der vi gjør aksjoner mot angrepsspiller som ikke «naturlig er vår egen» kan være en effektiv måte å skape uforutsigbarhet for angrepsspillerne.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Ender i en situasjon med tre forsvarsspillere mot to angrepsspillere.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Aktiv forflytning skaper kontinuerlig overtall for forsvar der ballen er.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 og H1 forlater sine utgangsposisjoner, etterlater et potensielt undertall (kantspiller står ledig), men skaper samtidig en situasjon med overtall fire mot tre for forsvaret.

4.4 Duellspill en mot en

Å være i stand til å vinne duellen en mot en er kanskje den mest grunnleggende utfordringen vi stilles ovenfor som forsvarsspillere. Det fysiske og tekniske er selvsagt viktige dimensjoner for å vinne «kampen i kampen», men også det taktiske spiller en stor rolle.

Klipp
Lagt til
Fjernet
I en duell en mot en trenger man ikke alltid å fokusere på den fysiske kampen (for eksempel lage brudd i spillet). Ofte er det en enda bedre løsning å være smart… Som her: God posisjonering fremprovoserer teknisk feil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Hvorfor takle og lage frikast når du heller kan stjele ballen?

Kan du lære deg å raskt ta inn den rette informasjonen og så gjøre hensiktsmessige valg ut i fra det så har du gode muligheter til å vinne veldig mange dueller. Også mot spillere som på papiret kanskje er større, sterkere eller raskere enn det du selv er.

Vurderinger i duellspill en mot en:

Klipp
Lagt til
Fjernet
Balanse, posisjonering og fysisk styrke i duell en mot en.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Individuelle forsvarskvaliteter i duell en mot en.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Være i beredskap når duell en mot en oppstår.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Gode teknisk-taktiske ferdigheter i duellspill en mot en. Styrer forsvarsspilleren utover i banen. God balanse og forflytning.
  • Er angrepsspilleren høyrehendt eller venstrehendt?
  • Hvilken side vil du helst styre angrepsspilleren mot?
  • Hvor har angrepsspilleren ballen?
  • Hvor troverdig er trusselen mot mål? Fart? Avstand? Vinkel mot målet?
  • Hva vil angrepsspilleren helst gjøre? Skyte? Søke gjennombrudd? Spille inn til linje? Spille ballen videre?

Ut i fra hvordan du vurderer situasjonen så velger du den aksjonen du mener er best ...

For eksempel: Takle / gå i nærkamp, finte, snappe, stenge, presse.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Kontrollert duellspill en mot en. Styrer angrepsspilleren «inn i» neste forsvarsspiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Riktig posisjonering i duell en mot en fører til angrepsfeil.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Ballfokusert forsvarsspill i duell en mot en.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Takling i duell en mot en.

4.5 Strategier mot linjespiller

Problematikk rundt linjespiller er en sentral utfordring i veldig mange håndballkamper. Som i alle type situasjoner finnes det mange ulike måter å løse dette på som forsvarsspillere. Her er noen forslag til teknisk-taktiske aksjoner som kan være gode å ha med seg i verktøykassen.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvarsspiller jobber rundt på fremsiden av linjespiller. Arbeider hele tiden med å være mellom ball og linjespiller. Bruker den ene armen til å ha kontroll på linjespillerens bevegelser.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar. To forsvarsspillere stenger rommet for linjespiller når innspillet kommer.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Undertallsforsvar seks mot syv. Forsvarsspillerne jobber aktivt med å gjøre muligheter for innspill til begge linjespillerne så vanskelig som mulig.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvarsspiller jobber rundt på fremsiden av linjespiller for å hindre mulighet for innspill etter kryssbevegelse.
Bilde: Forsvarsspiller jobber rundt på fremsiden for å hindre innspill. Bruker samtidig venstrearmen til å «kjenne» hvor linjespilleren befinner seg.
Bilde: Forsvarsspiller jobber aktivt med å hindre linjespiller å få satt sperre, eller rykke i rommet.
  • Forsøk å få armen rundt linjespiller og slå vekk ballen hvis det kommer innspill.
  • Hvis linjespiller er større / høyere enn deg, forsøke å jobbe rundt og komme på «ballside».
  • Hvis linjespiller får ballen, forsøk å jobbe bak ham/henne (uten å havne i målfeltet) og holde posisjonen mellom linjespiller og målet. Bruk kroppen til å forsøke og holde posisjonen - og «trykke» linjespiller unna. (Klarer du å stå i mot 1-2 sekunder blir det lettere for medspillerne å hjelpe.)
  • Hvis du er større og sterkere enn linjespiller, eller det er kort vei for lagkameratene for å hjelpe, kan det være gunstig å holde linjespiller foran seg (i stedet for å slippe ham/henne mellom eller bak forsvarsspillerne). Bruk kroppen (viktig med stabil beredsskapsstilling 👉god balanse 👉krever beinstyrke) til å unngå å bli presset inn i målfeltet, men heller presse linjespiller lenger unna målet.
  • Det vil veldig ofte være gunstig hvis du klarer å forstyrre og/eller forsinke linjespillerens bevegelser. For eksempel kan det være en god strategi å jobbe med å stenge rommet som linjespilleren vil bevege seg.
Klipp
Lagt til
Fjernet
H3 jobber rundt på fremsiden av linjespiller og slår vekk innspillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Ballorientert forsvarsspill. Kaster seg rundt og slår vekk ballen når innspillet kommer.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Stenger linjespilleres løpsvei.
Klipp
Lagt til
Fjernet
I forsvar mot linjespiller er det viktig å også være bevisst på tekniske-taktiske aksjoner mot spilleren som forsøker å spille inn. Som her: Starter med armene lavt, og snapper ballen når innspiller kommer høyt.

4.6 Teknikk-taktikk to og to

Håndball er et lagspill og de relasjonelle ferdighetene er avgjørende for å lykkes. Så også i forsvarsfasene.

Særlig er det viktig at to og to forsvarsspillere som spiller i nærheten av hverandre, og ofte vil være involvert i de samme situasjonene, har et godt samarbeid. På samme måte som vi ønsker gode relasjoner mellom for eksempel en bakspiller og en kantspiller ønsker vi at forsvarsspillerne skal være i stand til å gjøre hverandre gode, utnytte hverandres styrker og skjule hverandres svakheter.

Klipp
Lagt til
Fjernet
H2 vurderer at H3 er på etterskudd og hjelper.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Første situasjon: To spillere kontrollerer bakspiller og linje (bilde). Andre situasjon: To spillere kontrollerer bakspiller og linje motsatt side (bilde). Tredje situasjon: To spillere hindre linjespiller i å avslutte (bilde). Siste situasjon: To spillere stenger rommet for bakspiller og lager brudd i spillet (bilde).

Relasjonelle ferdigheter i forsvar handler om blant annet følgende dimensjoner:

  • Oppfatte situasjoner likt. Det vil si at to spillere har mest mulig samme opplevelse av både hva som er i ferd med å skje og hvilken trussel som skal prioriteres.
  • Lese hverandres intensjoner og aksjoner. Det vil si at man tidlig i en situasjon forstår hvordan den andre spilleren tenker å agere. Denne type samhandling bygges opp over lang tid gjennom trening, dialog og erfaring i kampsituasjon.
  • Når må jeg hjelpe? Det betyr for eksempel å forstå når medspilleren trenger hjelp og når du i stedet for å hjelpe kan fokusere på å legge press på neste mulige pasning.
  • Kjenne og utnytte hverandres styrker og svakheter. Har man en god forståelse av hverandres styrker og svakheter kan man gjennom teknisk-taktiske aksjoner forsøke å styre angrepsspilleren inn i situasjoner hvor man vet at man har gode forutsetninger for å lykkes, og tilsvarende prøve å unngå de situasjonene man vet er vanskelig.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Forsvarsspill to mot to mot bakspiller og linjespiller.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Konsekvensspill i forsvar. Første forsvarsspiller presser pasningsalternativ i midten. V1 følger på og presser neste pasningsalternativ.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Konsekvensspill i forsvar. V1 går frem for å takle bakspiller. V2 løper bak og presser kantspiller i tilfelle viderespill.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Første aksjon: Samarbeid to og to mot bakspiller og linjespiller (bilde). H2 overtar linje og treer kan takle. Neste aksjon: V2 oppfatter at treer har kontroll, og at angrepsspilleren er i en presset sitausjon (bilde). Forflytter seg da frem og presser pasningsalternativet.

En nøkkel for å utvikle gode relasjoner er at det er aktiv kommunikasjon mellom spillerne. Både i treningssituasjon, og selvfølgelig i kampsituasjon. Kommunikasjonen kan og må være både verbal og nonverbal. Nonverbal kommunikasjon vil si de signalene man gir til hverandre gjennom kroppsspråk og fysiske handlinger. Over tid vil man kunne utvikle samhandlingen slik at den ene intuitivt forstår hva den andre «sier» / formidler gjennom en bestemt aksjon.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Når skal jeg hjelpe? H2 oppfatter at treer er på etterskudd. Går inn og hjelper og sørger for brudd i spillet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Samarbeid i midtsektor. V3 er fremme. H3 flytter inn bak og tetter hullet.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Når skal jeg hjelpe? V2 oppfatter at treer har kontroll og at det ikke er nødvendig å hjelpe.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Konsekvensspill i forsvar. V2 forlater sin sone for å takle i midten. V1 følger på og dekker nærmeste pasningsalternativ dersom ballen kommer videre.

4.7 Forsvarsspill i 360 grader!

Forsvarsspill foregår i 360 grader. Det må reflekteres i treningsarbeidet, valg av øvelser og fokusområder.

Å være en 360 graders forsvarsspiller betyr å ha oversikt på det som skjer foran meg, å registrere hva som skjer bak meg, og samtidig vite hva som skjer til høyre og venstre for meg.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Høyt press. Krever god kommunikasjon og ikke minst evne til å orientere seg i alle retninger.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Høyt press. Satsinger og bevegelser fra bakspiller. Bevegelser på linje. Store krav til å orientere seg og lese situasjonene som kan oppstå.

Det som skjer bak meg vil ha betydning for hvordan jeg håndterer det som skjer foran meg, og omvendt. For eksempel: Skjer det ingenting bak meg er det mindre risiko å gå lenger frem.

Og ikke minst: Ikke være «redd» for å ha rom bak deg, eller på side av deg, som du må forsvare.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Utgruppert forsvar. Overgangsspill. Viktig å ha kontroll både på det som skjer foran forsvaret og bak forsvaret.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Utgruppert forsvar. Store krav til å orientere seg både på hvor ballen er og på spillernes bevegelser uten ball.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Angrepsspill med mye bevegelser. Kantovergang, aktiv linjespiller, krysningsspill. Store krav for forsvarsspillerne til hele tiden å orientere seg 360 grader.

4.8 Formasjoner som øvingsramme

Fokuset i Forsvarsskolen er de individuelle forsvarsferdighetene. Vi ønsker å løfte frem budskapet om at forsvarsspill er ferdighet - på samme måte som angrepsspill. Forsvarsspillet består av individuelle tekniske og taktiske ferdigheter som må beherskes og utvikles, og som så kan settes sammen i ulike kollektive systemer. Med dette utgangspunktet er det naturlig at du har funnet lite stoff om formasjoner og lagstaktikk i Forsvarsskolen. Likevel ønsker vi til slutt i den teoretiske delen av Forsvarsskolen å komme med noen betraktninger om forsvarsspill på lagsnivå. Ulike formasjoner vil nemlig skape ulike situasjoner og utfordringer, og dermed kunne fungere som gode øvingsrammer for utvikling av ulike ferdigheter.

I den moderne håndballen snakker vi mer og mer om «flerposisjonsspillere». Vi mener at dette er et godt begrep også når det gjelder forsvarsspill. Særlig i ungdomshåndballen, der hovedfokuset er spillerutvikling, er det viktig at den enkelte spiller ikke blir låst på en posisjon eller en type rolle i forsvarsspillet. Tvert i mot, det er utviklende om spillerne får prøve forskjellige posisjoner og roller, møter ulike typer utfordringer, tester varierte taktiske løsninger og ikke nødvendigvis spiller ved siden av de samme spillerne hver gang.

I norsk håndball har vi sterke tradisjoner for å spille 6:0. Begge våre seniorlandslag har oppnådd veldig gode resultater med utgangspunkt i denne formasjonen. Vi ser også at de fleste klubblag på elitenivå benytter 6:0 som sitt foretrukne forsvarsspill.

Denne tradisjonen skal vi være stolte over og bygge videre på. Norsk håndball skal fortsette å være gode på det vi er gode på! Likevel vil vi her argumentere for at et annet fokus i ungdomshåndballen, snarere enn å kopiere seniorhåndballen, vil være gunstig for utviklingen.

For det første: Mer fokus på individuelle ferdigheter, som gir spillerne et større teknisk-taktisk register også i forsvar gir forutsetninger for å kunne spille et enda bedre 6:0-forsvar «til slutt». For det andre ser vi at 6:0 på toppnivå gir utfordringer som spillerne ofte i liten grad møter hvis de spiller et godt organisert 6:0 i ungdomshåndballen. Dersom spillerne for tidlig lærer seg at organisering er «nøkkelen» til godt forsvarsspill, og at det alltid finnes hjelp og sikring, vil det være vanskelig å utvikle de individuelle ferdighetene vi ønsker.

Med dette som utgangspunkt vil vi argumentere for at utgrupperte formasjoner bør ha en sentral plass i ungdomshåndballen. Det kan være gode øvringsrammer for å utvikle de forsvarsspillerne vi ønsker. Vi mener at utgrupperte formasjoner naturlig lærer spillerne å agere og fremprovosere, fremfor å bare reagere. Utgrupperte formasjoner skaper situasjoner bak ryggen og utfordrer forsvarsspillerne i 360 grader. Utgrupperte formasjoner gir også hver enkelt spiller naturlig et større område å ha ansvar for, mer plass å forsvare, noe som igjen tvinger frem større grad til enkeltes ferdigheter. Vi ønsker at det i størst mulig grad legges til rette for å utvikle smarte, aktive og taktiske forsvarsspillere.

Vi ønsker at det blir mer fokus på å spille forsvar, ikke bare krige forsvar. Vi tror fremtiden ligger i et forsvarsspill som søker å legge premissene for hva angrepsspillerne får lov å gjøre og hvor den enkelte spiller er god på individuelle taktiske valg og vurderinger.

4.9 Det handler om å vinne ballen!

Helt til slutt i Forsvarsskolen vil vi gjerne vise noen gode eksempler på kanskje den viktigste av alle ferdigheter i forsvarsspill: Viljen og lysten til å vinne ballen!

Klipp
Lagt til
Fjernet
Det aller beste løsningen i forsvar er alltid å vinne ballen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Fokuser på ballen fremover spilleren!

Godt forsvarsspill er det mest effektive angrepsvåpenet et lag kan ha. Forsvarsspill handler nemlig om at vi ønsker å få tak i ballen, helst så raskt som mulig, slik at vi kan prøve å lage mål på andre siden. Det er derfor viktig at både den enkelte spiller og laget som helhet hele tiden jakter på muligheten til å overta ballkontroll. Vi ønsker et forsvarsspill som er spillende, ballorientert og offensivt tenkende.

Klipp
Lagt til
Fjernet
Det er aldri for sent!
Klipp
Lagt til
Fjernet
Det handler om å vinne ballen!
Klipp
Lagt til
Fjernet
Alltid våken. Alltid på jakt etter muligheten til å vinne ballen.
Klipp
Lagt til
Fjernet
Prøv å nå ballen!
5

Øvelser

Filtrér på kategori

Vis alle
fysiske forutsetninger
leker og oppvarming
teknikk
spill og motspill små grupper
spill og motspill større grupper

Filtrér på innhold

Vis alle
forflytning
snappe
blokkere
stenge
sikre
finte
presse
takle
hjelpe
hurtighet
frekvens
utholdenhet
koordinasjon
styrke